aight
Macladeren min smeltet mens jeg var i London. Ja, smeltet. Fortsatte uansett i samme mønsteret: shoppe, spise, shoppe, sove, spise, shoppe, spise, shoppe, sove... etc. På veien hjem var bagen full av fantastisk fine ting, som nå ligger strødd ut over hele rommet mitt sammen med gavene fra i går. Etter jeg kom hjem har jeg for det meste holdt meg sammen med familien og vell... bare spist massevis. I kveld var jeg et par timer på kafé med venner også, superherlig.
Legg forresten merke til ny hårfarge. Forandring fryder. Jeg avslutter denne bloggen nå, så får vi se om jeg dukker opp igjen til nyttår. Muligens på ny platform, med ny url, og kaaanskje på nytt språk. C ya.








Om tre dager er jeg i London. Selv om jeg er trøtt og klar for ferie, forbereder jeg meg på å løpe sikk-sakk på kryss og tvers av Londons gater med hendene fulle av bæreposer. Har kikket i nettbutter en stund nå, og gleeeeder meg til å gå løs på godsakene. Selv om det sikkert er tidenes jule-kaos for tiden, gleder jeg meg bare. Jeg skal jo ikke handle julegaver der nede, siden vi kommer hjem lille juleaften. Så mens andre stresser skal jeg ta meg god tid og kose meg. 















































Falske øyenvipper som løsnet allerede før bryllupet startet. Måtte sende pappa på Cubus for å kjøpe mer lim.
Nydelige brudeparet.
Fineste Emilie og meg. Selv om jeg og Emilie bor rett over gaten fra hverandre, og brudeparet og familiene bor 40 min fra oss, klarte vi å havne i samme bryllup. Brudgommen er onkelen til kjæresten hennes. Kan tro vi skrek og danset rundt på kjøkkenet når vi fant ut dét for et par måneder siden!
Etter seremonien dro vi til selskapslokalet hvor jeg og Emilie stod for pakke-åpning og -organisering. Så var det kjempegod mat, og mange timer sammen med koselige mennesker og store mengder kake og sjokolade. Tilsammen var det vell 12-13 timer av og på med stillethæler, løsvipper, og tidenes lengste og nydeligste kjole. 



